Båtførerprøven · Sjøkart · Temaer forklart · Oppdatert
Navigasjon og kartlesing er ett av fire hovedemner på båtførerprøven, og symboler og lys i kartet hører i tillegg til de spesielt viktige emnene der du bare tåler to feil. Den gode nyheten er at sjøkartet følger faste regler. Når du vet hva tallene er målt fra og hvordan et lys beskrives, kan du løse de fleste kartoppgavene uten å gjette.

Ta kartspørsmål med forklaring, og test deg på symboler, dybder og lyskarakterer før du møter de fire skolekartene på prøven.
De fire kartene du får på prøven
På prøven deles det ut fire kartutsnitt: A Tjøme, B Flåvær, C Nærøysundet og D Tjeldsundet. Alle har målestokk 1:50 000 og gradnett i WGS84, og alle er merket «ikke til navigasjonsbruk». Sjøfartsdirektoratet legger kartene ut som nedlastbar kartsamling, og det beste du kan gjøre er å skrive dem ut og øve på nettopp disse utsnittene. Spørsmålene står på skjermen, mens du gjør målingene på papiret.
Målestokken er lett å regne med. 1 cm i kartet er 500 meter i virkeligheten, så 6 cm er 3 km. Likevel måler du helst distanser på breddeskalaen langs sidekanten, fordi ett bueminutt der er nøyaktig én nautisk mil.
| Kart | Område | Tidevannshavn i kartet |
|---|---|---|
| A Tjøme | Ca. 59° N, 10°20′–10°40′ E | Horten |
| B Flåvær | Ca. 62° N, 5°30′–5°50′ E | Ulsteinvik |
| C Nærøysundet | Ca. 64°50′ N, 11°00′–11°20′ E | Rørvik |
| D Tjeldsundet | Ca. 68°35′–68°40′ N, 16°25′–16°40′ E | Harstad |
Hva dybder og høyder er målt fra
Den vanligste kilden til feil på kartoppgaver er å blande referansenivåene. Dybder står i meter og er redusert til sjøkartnull, som er et lavt vannstandsnivå. Det betyr at det som regel er mer vann enn kartet viser, sjelden mindre. Høyder på land er oppgitt over middelvann, mens selve kystkonturen er tegnet ved middels høyvann.
Fri høyde under bruer og luftspenn er oppgitt i forhold til HAT, høyeste astronomiske tidevann. Ved lavere vannstand får du altså mer klaring under brua enn tallet i kartet. Tørrfall er sjøbunn som ligger mellom 0,5 meter under sjøkartnull og kystkonturen, og som kan ligge tørr ved lavvann.
Dybdetall og farer i kartet
Dybder mellom 0,5 og 10,5 meter står med meter og desimeter, dypere vann med hele meter. Grunner er skrevet med loddrett tall, mens vanlige dybder står i kursiv. Skjærene har egne symboler som det lønner seg å kunne utenat, fordi de er blant de spesielt viktige emnene.
- Alltid synlig skjær: ligger over middels høyvann.
- Skjær som dekkes og tørrlegges: ligger mellom sjøkartnull og middels høyvann.
- Skvalpeskjær: stein mellom sjøkartnull og 0,5 meter under sjøkartnull. Den kan ligge rett under overflaten uten at du ser den.
- Båe eller grunne: under vann, med kjent eller ukjent dybde.
- Fast bru: tallet viser minste fri høyde i meter. Luftspenn har sikker fri høyde i magenta der den er kjent.
- Undervannskabler og rørledninger har egne symboler, og Kystverket kan merke dem med gule spesialmerker.
Gradnett, posisjon og nautiske mil
Breddegradene står på sidene av kartet og lengdegradene øverst og nederst. En posisjon skrives med breddegrad først, for eksempel 59°07,5′ N, 010°32′ E. Fordi alle norske sjøkart laget etter 1992 bruker WGS84, kan du plotte en GPS-posisjon direkte i kartet.
En nautisk mil er 1852 meter, og en knop er én nautisk mil i timen. En kabellengde er en tidel nautisk mil, altså 185,2 meter. Når du skal måle en distanse, setter du passeren mellom de to punktene og flytter den til breddeskalaen på samme høyde. Antall bueminutter er antall nautiske mil. Mål aldri på lengdeskalaen øverst, fordi lengdeminuttene blir kortere jo lenger nord du kommer. Selve utregningene finner du i fart, distanse og tid til sjøs.
Slik leser du en lyskarakter
Fyr og lykter er beskrevet med en kort kode ved symbolet. Et eksempel fra pensum er «Fl(3) WRG 15s 21m 15-11M». Den leses slik: en gruppe på tre blink, sektorer i hvitt, rødt og grønt, en periode på 15 sekunder, lyset står 21 meter over middels høyvann, og lysvidden er 15 til 11 nautiske mil avhengig av farge. I kart B finner du Flåvær med Oc(3) 10s 17m 13-12M.
| Forkortelse | Betydning |
|---|---|
| F | Fast lys |
| Fl | Blink: lyset er kortere enn mørket |
| Oc | Okkulterende: lyset er lenger enn mørket |
| Iso | Like lange lys- og mørkeperioder |
| Q / VQ / UQ | Hurtigblink (50–79 per minutt) / meget hurtig (80–159) / ultrahurtig (160+) |
| LFl | Langt blink, 2 sekunder eller mer |
Sektorlys og peilinger
Hvit sektor betyr farbart farvann for ventet trafikk, selv om det kan finnes grunner. Rød og grønn sektor betyr urent farvann. Sektorgrensene står i kartet som rettvisende peilinger, sett fra sjøen mot lyset. Ligger hvit sektor mellom 340° og 020°, og du peiler fyret i 000°, ser du altså hvitt lys.
En peiling til et fyr gir deg en stedlinje. Du ligger på linjen som går fra fyret i peilingen pluss 180°, så peiler du et fyr i 070°, ligger du på linjen 250° ut fra fyret. Med to stedlinjer har du posisjonen der de krysser. Et overett er to merker eller lys på linje. Ser du dem loddrett over hverandre, er du på linjen som er tegnet i kartet.
Tidevann og strøm i kartet
Tiden mellom to høyvann er omtrent 12 timer og 25 minutter. Springflo, med størst forskjell, kommer ved nymåne og fullmåne, og nippflo kommer omtrent sju og en kvart dag senere. Tidevannstabellen i kartet viser høyder over sjøkartnull, med forkortelser som MHWS og MLWS for middel høyvann og lavvann ved spring. For Horten i kart A gir 0,7 minus 0,4 en forskjell på 0,3 meter.
Strøm vises med pil og fart i knop ved spring. Går strømmen med deg, legger du den til farten. Går den mot deg, trekker du den fra. Strøm og vind fra siden gir avdrift, slik at kursen over grunnen avviker fra retningen baugen peker.
Elektronikk erstatter ikke kartet
GPS og kartplotter gir posisjon, kurs og fart over grunn med en nøyaktighet på rundt 5 til 10 meter med én vanlig mottaker. Men signalene kan forstyrres eller forfalskes, strømmen kan svikte, og mobilen kan miste dekning. Ha derfor alltid papirkart og kompass som reserve. Det er dessuten brukerens ansvar å holde kartene oppdatert etter Etterretninger for sjøfarende (Efs), og en ny utgave gjør de gamle ugyldige.
På prøven bruker du bare papir, passer og kalkulator. Øv på samme måte. Se også kurs, misvisning og deviasjon og sjømerker og lanterner.
Viktig å vite
Test deg selv
Spørsmål 1
Hva er dybdene i sjøkartet redusert til?
- Middels høyvann
- Middelvann
- Sjøkartnull
- HAT
Vis svaret
Riktig svar: C. Dybder står i meter redusert til sjøkartnull. Høyder på land er over middelvann, og fri høyde under bruer er oppgitt ved HAT.
Spørsmål 2
Hvor måler du distanse med passer i sjøkartet?
- På lengdeskalaen øverst
- På breddeskalaen på siden
- Med linjal i centimeter
- På kompassrosen
Vis svaret
Riktig svar: B. Ett minutt på breddeskalaen er én nautisk mil. Lengdeminuttene blir kortere mot nord og egner seg ikke til å måle distanse.
Spørsmål 3
Hva betyr «Oc» i en lysbeskrivelse?
- Lyset er kortere enn mørket
- Lyset er lenger enn mørket
- Like lange lys og mørke
- Fast lys
Vis svaret
Riktig svar: B. Oc er okkulterende lys, der lysperioden er lenger enn mørket. Fl er blink, der lyset er kortere enn mørket.
Spørsmål 4
Du peiler et fyr i 070°. På hvilken linje ut fra fyret ligger du?
- 070°
- 160°
- 250°
- 340°
Vis svaret
Riktig svar: C. Du ligger på peilingen pluss 180°, altså 250° ut fra fyret.
Prøv gratis
Båtførerprøven: 1 021 øvingsspørsmål med forklaring
Prøv gratis med rundt 60 spørsmål, uten kort og uten konto.
Ofte stilte spørsmål
Hvilke kart brukes på båtførerprøven?
Fire utsnitt i 1:50 000: A Tjøme, B Flåvær, C Nærøysundet og D Tjeldsundet. Du kan laste dem ned fra Sjøfartsdirektoratet og øve på dem.
Hvor mye er 1 cm i kartet?
I målestokk 1:50 000 er 1 cm lik 500 meter.
Hva er et skvalpeskjær?
En stein mellom sjøkartnull og 0,5 meter under sjøkartnull. Den kan ligge rett under overflaten.
Kan jeg plotte GPS-posisjonen direkte?
Ja, når kartet har gradnett i WGS84. Det gjelder norske sjøkart laget etter 1992, og det står i kartet.
Er fri høyde under bruer et minimum?
Høyden er oppgitt ved HAT, høyeste astronomiske tidevann. Ved lavere vannstand får du mer klaring.
Kilder og lenker
- Sjøfartsdirektoratet: Pensum til båtførerprøven (2014, justert 2017)
- Sjøfartsdirektoratet: Skolekart til båtførerprøven
- Sjøfartsdirektoratet: Kartsamlingen til båtførerprøven (PDF)
- Kartverket: Symboler og forkortelser i norske sjøkart
- Kystverket: Fyrlykter
- Sjøfartsdirektoratet: Retningslinjer for båtførerprøven (2022)