YSK · Lastsikring · Temaer forklart · Oppdatert
Lastsikring er et av de temaene i godsvarianten av YSK som oftest gir regneoppgaver. Reglene står i forskrift om bruk av kjøretøy §§ 3-2 og 3-3, og de bygger på en enkel idé: lasten skal tåle kreftene som oppstår når du bremser, svinger og akselererer. Her går vi gjennom tallene, metodene og de vanligste misforståelsene.

Øvingsspørsmål for gods og person med forklaring til hvert svar, sortert etter modulene i grunnutdanningen. Prøv gratis, uten konto.
Hva sikringen skal hindre
Bruksforskriften § 3-2 sier at gods skal sikres slik at det ikke forstyrrer sikker kjøring, faller eller renner av, slepes på vegen, forstyrrer andre trafikanter eller ryker, støver og støyer. Det samme gjelder kjetting, tau, presenning og andre festemidler. Selve sikringsutstyret må altså heller ikke henge og slenge.
Paragraf 3-3 nr. 1 skjerper kravet: under transport skal lastenhetene bare minimalt kunne endre posisjon i forhold til hverandre eller mot vegger og flater, og de skal ikke kunne flytte seg ut av lasterommet. En pall som sklir en halv meter fram under en nedbremsing, er dermed et brudd, selv om den aldri faller av.
Kreftene: 0,8 framover og 0,5 til siden og bakover
Den viktigste tabellen i temaet er kravet til hvor store krefter sikringen minst skal tåle. For tunge kjøretøy er tallene 0,8 ganger lastens vekt framover og 0,5 ganger vekten sideveis og bakover. Sikringen skal også hindre at lasten heller eller velter.
| Kjøretøy | Framover | Sideveis og bakover |
|---|---|---|
| Tunge kjøretøy (M2, M3, N2, N3, O3, O4) | 0,8 × vekten | 0,5 × vekten |
| Andre, for eksempel varebil (N1) | 1,0 × vekten | 0,5 × vekten |
Hvorfor tung last ikke ligger av egen vekt
En vanlig tanke er at tung last «ligger fast» fordi den er tung. Det stemmer ikke. Både friksjonen og kreftene ved bremsing øker med vekten. Ved en kraftig nedbremsing virker inntil 0,8 ganger vekten framover, mens friksjonen bare holder igjen med friksjonstallet ganger vekten, for eksempel 0,3 til 0,45. En kasse på 1 000 kg vil derfor skli akkurat like lett som en kasse på 100 kg.
Kreftene virker framover ved bremsing, bakover ved akselerasjon og sideveis i svinger. Vertikale vibrasjoner fra ujevn veg kan dessuten redusere kontaktkraften mot lasteplanet og dermed friksjonen. Derfor er det sikringen, ikke vekten, som holder lasten på plass.
Friksjon og hvor mye sikringen må ta
Friksjonen hjelper, men den trekkes fra. Kraften som må holdes av sikringen framover er (0,8 − friksjonstallet) × vekten. Har du 10 tonn last og friksjonstall 0,45, må sikringen ta (0,8 − 0,45) × 10 = 3,5 tonn. Med en gummimatte med friksjonstall 0,6 blir det bare 2 tonn. Ved direkte surring regner du med dynamisk friksjon, som er 75 % av friksjonstallet.
| Kontaktflater | Friksjonstall |
|---|---|
| Sagd tre mot kryssfiner | 0,45 |
| Gummimatte (med sertifikat) | 0,6 |
| Plastpall mot kryssfiner | 0,2 |
| Uren eller isete flate | høyst 0,2 |
Fire sikringsmetoder
Bruksforskriften § 3-3 nr. 4 nevner låsing, blokkering, direkte surring og overfallssurring, eller en kombinasjon. Andre metoder kan godtas hvis de er dokumentert med beregning eller praktiske prøver.
Låsing betyr at lasten er låst fast med for eksempel twistlocks, slik containere er. Blokkering betyr at lasten står tett mot forvegg, sidelemmer eller stolper, eventuelt med fylling i mellomrommene. Ved global blokkering kan det samlet være høyst 15 cm mellomrom. Overfallssurring, også kalt friksjonssurring, presser lasten ned mot planet slik at friksjonen øker. Loopsurring sikrer sideveis og mot velting, og lange lasteobjekter trenger minst to. Ved direkte surring festes lasten rett til surringspunkter på kjøretøyet.
Gods som kan rulle, som kabeltromler og rør, må kiles. Kilene bør ha en vinkel på omtrent 37 grader mot rulling framover og 30 grader sideveis og bakover, og en høyde på minst en tredel av radien når det ikke brukes overfallssurring. Maskiner på hjul eller belter skal surres med parkeringsbremsen på. Det holder ikke at de står på egne bremser.
Hurtigregler for overfallssurring
I praksis og på prøven møter du noen tommelfingerregler. Du skal ha minst én overfallssurring per 4 tonn last. Stroppene må tåle LC 1 600 daN og ha STF 400 daN, og surringspunktene 2 000 daN. Vinkelen mellom stropp og lasteplan bør være 75 til 90 grader. Er den mellom 30 og 75 grader, trenger du dobbelt så mange surringer.
Merkingen på en stropp er verdt å kunne. LC er største tillatte strekk i stroppen. STF er strekket du får etter normal stramming med skralla, med en håndkraft på 50 daN. Det er STF som avgjør hvor hardt en overfallssurring presser lasten ned.
Standarder for utstyr og vognkasse
En vognkasse etter EN 12642 kode XL har en forvegg som tåler 50 % av nyttelasten, sidevegger 40 % og bakvegg 30 %. For kode L er tallene 40 % (maks 5 000 daN), 30 % og 25 %. En sterk vognkasse kan derfor brukes til blokkering, men bare når lasten faktisk står tett inntil.
| Standard | Gjelder |
|---|---|
| EN 12195-1 | Beregning av surringskrefter |
| EN 12195-2 | Surrestropper av kunstfiber |
| EN 12195-3 | Surrekjettinger |
| EN 12640 | Surringspunkter |
| EN 12642 | Styrken til vognkassen (kode L og XL) |
Dokumentasjon ved høy transportrisiko
Fra 1. juni 2026 gjelder bruksforskriften § 3-2a for godstransport med kjøretøy over 3 500 kg. Transportforetaket skal sørge for at føreren kan gjennomføre transporten forskriftsmessig. Ved høy transportrisiko skal det finnes dokumentasjon av hvordan lasten skal sikres, med beskrivelse av sikringen og utstyret. Det gjelder blant annet betongelementer, stålcoiler og annet stålmateriale, kabeltromler, stående papirruller og krokløftcontainere.
Dokumentasjonen bør være tilgjengelig sammen med transportordren og senest før lasting, den skal være med under transporten, og den kan kreves vist fram ved kontroll. Er lasten mangelfullt sikret, kan politiet eller Statens vegvesen forby bruk av kjøretøyet etter vegtrafikkloven § 36.
Slik kommer det på prøven
Oppgavene er oftest av tre typer: hvilken kraft sikringen skal tåle i en retning, hvor mye sikringen må ta når friksjonen er oppgitt, og hvilken metode eller standard som gjelder. Skriv opp 0,8 og 0,5 på kladdearket med en gang, og regn alltid ut kraften før du ser på svaralternativene. Les også aksellast, totalvekt og overlast, som er det andre store regnetemaet i godsvarianten.
Viktig å vite
Test deg selv
Spørsmål 1
Hvor stor kraft framover skal sikringen tåle for 8 000 kg last på en lastebil (N3)?
- 4 000 kg
- 6 400 kg
- 8 000 kg
- 3 600 kg
Vis svaret
Riktig svar: B. For tunge kjøretøy skal sikringen tåle 0,8 ganger vekten framover: 0,8 × 8 000 = 6 400 kg.
Spørsmål 2
Last på 10 tonn står på kryssfiner med friksjonstall 0,45. Hvor mye må sikringen ta framover?
- 3,5 tonn
- 4,5 tonn
- 8 tonn
- 5 tonn
Vis svaret
Riktig svar: A. Sikringen må ta (0,8 − 0,45) × 10 tonn = 3,5 tonn. Friksjonen tar resten.
Spørsmål 3
Hva betyr STF på en surrestropp?
- Største tillatte strekk
- Strekket etter normal stramming med skralla
- Stroppens bruddstyrke
- Standard for vognkassen
Vis svaret
Riktig svar: B. STF er strekket etter skrallestramming med 50 daN håndkraft. Største tillatte strekk er LC.
Spørsmål 4
Hvor mange overfallssurringer trenger du minst etter hurtigregelen for 12 tonn last?
- 2
- 3
- 4
- 6
Vis svaret
Riktig svar: B. Hurtigregelen er minst én overfallssurring per 4 tonn, altså 3 for 12 tonn, forutsatt vinkel på 75 til 90 grader.
Prøv gratis
Yrkessjåførkompetanse (YSK): 989 øvingsspørsmål med forklaring
Prøv gratis med rundt 60 spørsmål, uten kort og uten konto.
Ofte stilte spørsmål
Hva er sikringskravet for tunge kjøretøy?
Sikringen skal tåle 0,8 ganger lastens vekt framover og 0,5 ganger vekten sideveis og bakover, og hindre at lasten heller eller velter.
Gjelder kravene på privat område?
Reglene i § 3-2 gjelder ikke utenfor offentlig veg dersom kjøringen er forsvarlig.
Kan tung last ligge uten sikring?
Nei. Friksjonen øker med vekten, men det gjør bremsekreftene også. Tung last sklir like lett som lett last.
Hvilken standard brukes til å beregne surringskrefter?
EN 12195-1, i siste versjon.