Artskunnskap til jegerprøven: kjenn igjen vilt og fugler

GratisPrøv uten kort og konto
Med forklaringEtter hvert svar
39 €Én gang, 12 måneder
Ikke abonnementIngen automatisk fornyelse

Jegerprøven · Artskunnskap · Temaer forklart · Oppdatert

Et av læringsmålene i studieplanen er å kunne identifisere jaktbare arter og forvekslingsartene deres. Det er ikke bare et eksamenstema: skyter du feil art, kan det være ulovlig jakt. Her er kjennetegnene som oftest skiller artene.

Provetrenerenprovetrener.com
Jegerprøven: forbered deg til prøven

1 112 øvingsspørsmål med forklaring og 64 teorikapitler. Prøv gratis, uten konto.

Til prøven Prøv gratis

Jaktbare arter og fremmede arter

En art er jaktbar når den har jakttid i jakttidsforskriften § 2. Alle andre arter kan ikke jaktes ordinært. Noen arter er fremmede arter som kan jaktes hele jaktåret, blant annet mårhund, vaskebjørn, villmink, bisam og villsvin. Bjørn, ulv og jerv har ingen jakttid og kan bare tas ved lisensfelling eller skadefelling. Gaupe har jakttid, men bare der det er satt kvote.

Test kunnskapene dine nåRundt 60 gratis spørsmål med forklaring, uten kort og uten konto.
Prøv gratis

Hjortevilt

Kjønn og alder er viktig fordi jakttider og fellingstillatelser skiller mellom dem. Voksen rådyrbukk har tidligere jakttid enn andre rådyr. Hjortedyr river av kvister så de blir frynsete, fordi de bare har fortenner i underkjeven, mens haren kutter rent og skrått.

Kjennetegn på hjortevilt
ArtKjennetegn
ElgStørst, kul over skuldrene, lyse bein, ikke speil i bakenden. Antall tagger sier ikke alder.
HjortSpeil i bakenden og mørk, nesten svart ryggstripe. Hannen er bukk, hunnen kolle eller hind.
RådyrMinst, speil. Bukken har «pensel», geita «skjørt» ved kjønnsåpningen. Fullvoksen bukk har normalt seks tagger.
DåhjortFlekker i sommerpelsen, speil kantet med mørke hår og svart halestripe. Fremmed art.
VillreinEneste hjortedyr der begge kjønn har gevir. Runde, brede, behårede klover.

Hønsefugl: rype og skogsfugl

  • Lirype og fjellrype: nebbet er over 1 cm høyt hos lirype og under 1 cm hos fjellrype. Fjellrypesteggen har en svart stripe fra nebb til øye i vinterdrakt. Lirypa har hvite vinger i alle drakter.
  • Storfugl: stor, med avrundet, vifteformet stjert. Røya er rustrød i brystet.
  • Orrfugl: orrhanen er blåsvart med lyreformet hale. Orrhøna har svakt kløftet hale. Orrhøne og røy er en klassisk forveksling.
  • Jerpe: minst, med hodetopp. Hannen har svart strupeflekk.

Ender og gjess

Ender deles i gressender, dykkender og fiskender. Gressender (stokkand, krikkand, brunnakke) letter rett opp fra vannet. Stokkandhunnen har blått speil med hvite kanter, krikkanda er minst og har grønt speil, og brunnakkehannen har rødbrunt hode med guloransje pannebliss. Kvinandhannen har en oval hvit flekk foran øyet. Fiskender har langt, smalt nebb med krok. I eklipsedrakt ligner hannene hunnene, men stokkandhannen beholder det gule nebbet.

Blant gjessene er grågås, kortnebbgås, kanadagås og stripegås jaktbare. Grågåsa har stort oransje nebb, kanadagåsa svart hode med hvit strupeflekk og stripegåsa to svarte striper bakpå hodet. Tundragås, med hvitt pannebliss og mørke bukflekker, er fredet, og det samme er hvitkinngås. Kortnebbgås er fredet i Finnmark.

Vadere, skarv, duer og kråkefugler

  • Bare enkeltbekkasin og rugde er jaktbare vadere. Enkeltbekkasinen har svært langt, rett nebb og flyr i sikksakk.
  • Storskarv har hvit lårflekk og blå glans. Toppskarv er mindre, med grønn glans og spinklere nebb. På storskarv i saltvann er bare ungfugl med hvit buk jaktbar.
  • Bare ringdue er jaktbar av duene. Den har hvit halsflekk og hvitt vingebånd.
  • Kråke, ravn, skjære og nøtteskrike er jaktbare. Kornkråke har ikke jakttid.
  • Bare gråtrost er jaktbar av trostene. Måker har ikke jakttid.

Rovdyr, mårdyr og andre

Mårdyr har fem tåputer og usymmetrisk spor. Måren har gulhvit strupe, røyskatten svart halespiss, grevlingen svarte og hvite hodestriper, og villminken er mørkebrun. Jerven er det største mårdyret. Rødreven har symmetrisk spor med fire tær. Mårhunden har hvit snute og mørk maske, mens vaskebjørnen har maske og ringet hale. Sørhare har svart overside på halen og blir ikke hvit om vinteren, i motsetning til vanlig hare.

Slik øver du på artskunnskap

Lær artene i par som ligner hverandre, og fokuser på ett eller to kjennetegn som skiller dem. Øv med bilder fra ulike vinkler og årstider. Koble deretter hver art til jakttiden, se jakttider i Norge. Hos oss finner du egne øvingsspørsmål om kjennetegn, forvekslingsarter og jakttider, med forklaring. De er ikke hentet fra den offisielle eksamenen. Se også øvingsplanen.

Spor og tegn

Studieplanen tar også med spor og tegn. Elgen har de største klovene og rådyret de minste. Reinen har runde, brede klover og går i flokk. Rødreven har symmetrisk spor med fire tær, og forpoten er større enn bakpoten. Mårdyrene setter fem tåputer og har usymmetrisk spor, ofte i parsprang. Gaupesporet er usymmetrisk og uten klør, mens ulvesporet er symmetrisk med fire tær. Ekornet etterlater frynsete kongler. Slike detaljer er nyttige når du skal avgjøre hvilke arter som finnes i terrenget før jakta.

Viktig å vite

Prøv gratis

Jegerprøven: 1 112 øvingsspørsmål med forklaring

Prøv gratis med rundt 60 spørsmål, uten kort og uten konto.

Prøv gratis Om prøven

Ofte stilte spørsmål

Hvordan skiller jeg lirype fra fjellrype?

Lirypa har kraftigere nebb, over 1 cm høyt. Fjellrypesteggen har svart stripe fra nebb til øye i vinterdrakt.

Er bjørn jaktbar i Norge?

Nei. Bjørn, ulv og jerv har ingen jakttid. De kan bare tas ved lisensfelling eller skadefelling.

Hvilke hjortedyr har gevir hos begge kjønn?

Bare reinen.

Kilder og lenker

Fortsett medJakttider i Norge forklart

Flere guider

Alle guider om JegerprøvenFinn prøven din